Femundløpet for dummies

Femundløpet for dummies

Hans-Petter Haugen. Foto: Dace Znotina

Langdistanse hundekjøring er ikke lengre bare for nerdene. TV sendinger og profiler som Robert Sørlie og Lars Monsen har bidratt til at mange har fått øynene opp for sporten. Her kan du i løpet av fem minutter lesning sette deg i stand til å skjønne hva Femundløpet handler om.

Foto: Dace Znotina

Sledehundkjøring

Det skilles mellom tre disipliner i konkurranse. Felles er at hundene trekker en slede som kjøreren står bakpå, og at kvinner og menn konkurrerer i samme klasser. Sprintkjøring kan i Norge være opp til 24 km langt. Det brukes ofte blandingshunder som har mye fuglehundblod i seg og kan løpe veldig raskt. Mellomdistanse er fra 30 til 100 km lange løp. Her må en kjøre veldig fort over tid for å vinne. Langdistanse kan etter de norske reglene være opptil 1200 km langt. Femundløpet med sine tre klasser faller innenfor konkurranseformen langdistanse.

Gatestart

Spennene kjører gjennom hele Kjerkgata. Startportalen står ved plattingen.

Klasser

F 600, også kalt det lange Femundløpet eller åpen klasse. Starter med 12 hunder i spannet. 600 km langt. F 400, kalt det korte Femundløpet eller begrensa klasse. Har åtte hunder i spannet fra starten av det 400 km lange løpet. F Junior, for ungdommer mellom 15 og 17 år. Rundt 21 mil langt.

Lederhund

Det skilles mellom en kommandoleder, som er veldig dyktig og kan styres høyre og venstre, og en leder som enkelt og greit er en hund som kan og vil gå foran. Ofte er det mange ledere på et spann, og de rullerer på å ta belastninga foran. En hund kan være både en god og en dårlig leder uavhengig av kjønn, alder, dominans og rang i flokken.

Lederhund. Foto:Cilje Helen A. Moe
Foto: Cilje Helen A. Moe

Anker

Er det som hindrer hundene å stikke av når kjøreren har stoppa. Fungerer på nesten samme måte som et båtanker. Er ikke tilknytta sleden direkte, men er festa i den bakerste løkka på trekklinene.

Slede

De typene som brukes på Femundløpet er store med god plass til utstyr og mat. Kan bremses med stålbrems eller en skutermatte som henger bak. Under meiene er det utbyttbare glidebelegg for minst mulig friksjon mot snøen. Veier rundt 20 kg tom.

Handler

Er hundekjørerens assistent, motivator og vaktmester. Følger kjøreren rundt og hjelper til med praktiske ting så langt reglene tillater det. Setter utstyr og mat i depot, masserer ømme skuldre og passer på at kjørerne får gjort det de skal på sjekkpunktet.

Frivillige

I Femundløpet 2018 er det over 600 frivillige som legger ned tusenvis av timer i dugnadsinnsats.

Obligatorisk utstyr

Det er påbudt å ha med blant annet førstehjelpsutstyr, ekstra mat til kjører og hunder, ekstra klær og sovepose. Spannene skal kunne klare seg med det de har med seg i minst 24 timer i fjellet uten hjelp.

Hviletid

Regnes fra spannet kommer inn på et sjekkpunkt til det kjører ut igjen. I hviletiden skal hundene stelles og fores. En hviletid på fire timer innebærer 1-2 timer effektiv hvile på kjørerne. Hundekjørerne i teten på F 600 kan ikke regne med stort mer enn 4-8 timer søvn på de snaue tre døgnene som løpet varer.

Obligatorisk hvile

På F 600 må spannene ta to ganger seks timer obligatorisk hvile. Den første må tas på ett av de tre første sjekkpunktene, Tufsingdalen, Drevsjø eller Søvollen, mens den siste kan tas på enten Orkelbogen II eller i Tolga. På F 400 er det først en seks timers obligatorisk hvil på enten Tufsingdalen, Drevsjø eller Søvollen, så en fire timers hvil på Tolga. F Junior kjørerne må ta seks timer hvilei Tufsingdalen, samt en seks timers hvile på Tolga. Obligatorisk hvile er en slags minimumshvile.
Foto: Hanne Nordskag

Tidsutjevning

Foregår i forbindelse med den første obligatoriske hvilen. Forskjellen i startintervallene blir ligna ut. Det spannet som starter sist fra Røros har 0 minutter tillegg, mens det første spannet ut har så mange minutter tillegg i hvilen som det er deltagerer på startstreken, siden startintervallet er 1 minutt. Etter at tidsutjevningen er unnagjort, det vil si senest på Søvollen for både F 400 og F 600, så er det første spann i mål som vinner.

Sjekkpunkt

Femundløpet har seks av dem. Her er det halm, vann og muligheter for spannene å hvile. Kjørerne må registreres inn og ut, men trenger ikke å stoppe hvis de ikke skal ta ut obligatorisk hvile der.

Depot

Sjekkpunktene fungerer også som depot. Der kan deltagerne supplere det de har med seg i sleden med hundefor, tørre sokker, batterier og ullpledd.

Hvile i banken

Her er vi inne på taktikk. Hvile i banken er hvis et av spannene har hvilt litt mer enn de andre. Kanskje vil det da ha mer krefter å sparke fra med når det begynner å røyne på mot slutten. Som en slags tommelfingerregel kan en si at et spann som hviler mye kjører fort, mens et spann som kjører sakte trenger mindre hvile.

Hvile i sporet

Mer taktikk. Enkelte kjørere liker å hvile et eller annet sted langs med løypa. Fordelen med det kan være en mer fornuftig oppdeling av kjøretid og hviletid, og at man holder hemmelig for konkurrentene hvor mye man har hvilt og hvor mye krutt man har å gå på.

Dekken

Er en slags varmedress til hundene. Skal beskytte mot vind og kulde. Brukes stort sett i forbindelse med hvile, men hvis gradstokken passerer – 20 grader, eller hvis det er vind, kan det være aktuelt å bruke det på hundene mens de springer.

Racemarshall

Er arrangørens sjef når det gjelder lover og regler. Skal passe på at alt går for seg som det skal sportslig. Har myndighet til å gripe inn i uforutsette situasjoner. I tillegg finnes det flere såkalte teknisk delegerte i løpet, de er utpekt av Norges Hundekjørerforbund til å passe på/ hjelpe til med at lover og regler fra hundekjørerforbundet overholdes slik at alle konkurrerer på like villkår.

Forkoker

Brukes ikke til å koke hundematen, men til effektivt å varme opp vann som kan helles over foret. Det er ofte nødvendig å fore temperert og opptint for under løp. Fyres med rødsprit.

Alaska husky

Den mest vanlige typen hund i langdistanse. En blandingsrase som er avlet kun med det for øye å springe fort over lang tid. Kan ha svært varierende utseende i farge og tegninger.

Polarhunder

Er fellesbenevnelsen på de fire rene rasene som brukes som trekkhunder: Grønnlandshund, Samojed, Siberian Husky og Alaskan Malamut. Av disse er det vanligst å se Siberian Husky på landistanseløp. Dette fremstår i resultatlisten som RNB.

Foto: Synne Åkre

Snacking

En liten motiverende og energigivende matbit som gis til hundene på sporet. Kan være biter av frossent kjøtt eller fisk.

Parkering

Hvis en har kjørt spannet for hardt i forhold til de forutsetningene det har kan det bestemme seg for at det ikke vil gå lengre. Hundene ”parkerer” mot kjørerens vilje, noe kjøreren bør ta lærdom av. Det eneste som kan gjøres med parkering er å hvile til spannet vil gå videre.

Brøyting

Er når hundene må tråkke spor. Aktuelt hvis det kommer store mengder nedbør eller hvis det driver i høyfjellet. Kan gi utslag på resultatlista både ved at enkelte spann er flinkere til å brøyte enn andre, og ved at spann kan ligge bak og dra fordeler av at andre gjør den hardeste jobben.

Utsetting av hund

Hunder med skader, eller som er veldig slitne, kan settes ut på sjekkpunktene.

Nordisk stil

Foregår med kjøreren på ski og en hund foran som enten trekker pulk eller er festet til kjøreren direkte. Distansene det konkurreres i varierer fra 5 til 30 kilometer avhengig av klasse. Vanligvis brukes det fuglehundraser som vorsteher og pointer eller blandingsraser. Nordisk stil er en fin vei inn i sporten siden det ikke kreves så mye ressurser.