Hedrer pionér med egen utstilling

Hedrer pionér med egen utstilling

Leonhard Seppala (1877-1967) reiste fra Nord-Troms til Alaska for å bli gullmillionær. Gullfunnet uteble, men Seppala endte opp som den beste hundekjøreren verden hadde sett, og navnet lever videre også i dag.
Seppala utvandret til Alaska i 1900 for å jakte etter gull. Etterhvert ble han i stedet satt til å trene Roald Amundsens hundespann, og huskes ennå for serumsstafetten i 1925, da livsviktig medisin ble hastet med hundespann tvers over Alaska til difterirammede barn i Nome.

Egen utstilling
2. februar åpner utstillingen om Seppala og hunden Togo på Saquitnelåven på Norsk utvandrermuseum. Seppalas historie ble etterhvert en fortelling om norsk utvandrer- og polarhistorie, gullgraverliv og hundekjøring. Den store helten etter kappløpet mot tiden for å få fram difterimedisinen til Nome, ble nordmannen Gunnar Kaasen og hunden Balto, som senere ble hedret med en egen statue i Central Park i New York. Seppala var blant de tjue som fikk oppdraget med å hente – og levere – medisinen, og Seppala vraket Balto i spannet til fordel for Togo, som han mente var en bedre løpshund.

Tidenes dyktigste
Seppala blir av mange ansett som tidenes dyktigste hundekjører, og bidro blant annet strekt til at sibirsk husky ble populære trekkhunder. I dag kalles en egen variant for Seppala husky. Seppala deltok i sitt første All Alaska Sweepstakes i 1914, hvor han måtte bryte halvveis. De neste tre årene vant han, og i 1917 kom Seppalas lag i mål fire og en halv time foran nestemann. Seppala satte også rekord i Ruby Derby og Eastern International, i tillegg til å vinne Bordon Marathon fire ganger, New England Point to Point Race tre ganger, og Yukon Dog Derby to ganger. Da hundekjøring var demonstrasjonsgren under OL i Lake Placid i 1932, var Seppala en av 13 deltakere.

Humant hundehold
Løypa til Nome er det som i dag er The Iditarod Trail, og stedet for verdens største hundeløp. Seppala var også kjent for et særdeles humant hundehold i en tid da tukt og pisk var vanligst. I Iditarod er The Seppala Humanitarian Award den nest gjeveste prisen å få, etter førsteplassten. Utstillingen på Norsk Utvandrermuseum forteller mer om hvem Seppala var, hva som drev ham, og hvorfor Balto ble foreviget med egen statue – og ikke Togo. Nina Kristin Nilsen presenterer biografien “Sepp – en biografi om Leonhard Seppala”, hvor hun blant annet har intervjuet Seppalas familie i Canada, USA, Sverige og Norge. Hun fikk også tilgang til Seppalas egen selvbiografi og klipparkiv.