Hvordan vinner du Femundløpet?Inside 

Hvordan vinner du Femundløpet?Inside 

Mot Røros. Foto: Dace Znotina

En kort innføring i hva som kreves av kjører og hunder.

Alt må klaffe for den som vil kjempe om seieren i Femundløpet. Detaljene er viktige, men grunnsteinene som består av blant annet trening, foring og hundemateriale må være på plass. I tillegg spiller erfaring og taktikk en sentral rolle når de gjeveste medaljene skal deles ut.

Av Sjur Åsgård

Deltagerne skal tilbakelegge en vanvittig distanse på kort tid. De skal takle snøstorm og vind, sprengkulde og overvann, søvnmangel og hallusinasjoner, kramper i muskler, oppturer og nedturer. De som fullfører et Femundløp, enten det er snakk om juniorløpet på 200 km, 400 km i begrenset klasse eller 600 km i åpen klasse, utfører en stor prestasjon. Egentlig er det å fullføre en seier i seg selv. For å fullføre må alt være på plass, for å vinne må du være best på det meste.

Foto: Geir Sørmoen

Foto: Geir Sørmoen

Treninga før start

Grunntreninga begynner ofte i august, etter at den verste sommervarmen har gitt seg. Det kjøres mange og korte turer, gjerne under ei mil lange, til å begynne med på høsten. Hundene trenes med ATV eller spesiallagde vogner for hundekjøring. Utover i september og oktober økes lengden på turene gradvis. En typisk tur sent i oktober er 2-4 mil lang, og nå øker mengden raskt og i takt med at temperaturene går ned. Frossen grus og is setter begrensinger for hvor langt en kan kjøre, så når det første snøfallet kommer er det bare å være klar for å øke treninga.

Utover i november finnes sleden fram. Det er nå hundene forberedes på å gå langt, og gjerne flere etapper etter hverandre. En hard treningshelg kan være 2-3 turer på 6-8 mil med 3-8 timer pause mellom hver tur. Alle har forskjellige oppskrifter på den hardeste treningsperioden. En begynner å etterligne løpssituasjonen med kjøre og hvile. Spesielt de unge og urutinerte hundene, som har gått i høyeste gir hele høsten, vil forhåpentligvis lære å gå med lavere intensitet, spare på kreftene og finne rytmen. Også desember er viet til hard og mye trening, og en prøver å smette inn noen treningsløp hvis det passer. Mange hundekjørere slipper opp litt på mengden i januar, spesielt de som prioriterer å konkurrere i Femundløpet. De beste spannene på F 600 har over 5000 km trening på hundene før løpsstart. Grovt regna bruker en i snitt en time på å trene ei mil. Hvis en tar med alt det andre stellet som kreves har en toppkjører brukt minst et halvt årsverk på treninga av konkurransespannet fra august til starten på Femundløpet.

Foto: Hanne Nordskag

Hundene

I mange år har alaskan husky vært fullstendig dominerende i langdistanse. Den er kåret til verdens mest utholdende dyr, og har en fantastisk evne til restitusjon. Alaska huskyen har forholdsvis lang rygg og lange bein. God pels, gode poter og en ustoppelig appetitt er viktig. Ellers stilles det ingen krav til utseende. En frisk hund som trekker godt og løper langt er en pen hund, uansett.

Selv om alle hundene i et spann er viktige, er det ofte de beste lederhundene som skiller spannene i teten. Mange hunder går foran. Men det er de aller beste hundene som tar ansvar når det trengs, gjennom kuling og snøføyk på fjellet, over overvannet på sjøene eller på de siste etappene inn mot mål. En god leder holder farta oppe, og påvirker hele spannet positivt gjennom å ta den vanskeligste jobben.

Hva som er prioritert i avl av alaskan husky har variert gjennom årene, og fra kennel til kennel. Derfor kan en se både slanke og lette fartsmaskiner og store kraftige trekkhunder på Femundløpet. Noen spann har fordel av harde og gode spor, hvor hundene fyker av gårde i galopp nesten uten å bruke krefter, andre spann trives best med lavere fart og mere slit. Mye er avhengig av hva det er trent mest på.

Hvile på Tynset. Foto: Hanne Nordskag

Foto: Hanne Nordskag

Hviletid og taktikk

Et spann må hvile nok, men ikke for mye, for å vinne. Femundløpet har hatt forskjellige regler når det gjelder obligatorisk hvile gjennom årene. Det er den hvilen alle spannene må ta. På det lange løpet er det pålagt to 6 timers hviler pluss såkalt tidsutjevning. Ettersom det er et minutt mellom hver startende fra Røros lignes differansen ut gjennom den første pålagte hvilen. Slik vil den som ligger først i sporet også være den som leder. På F 400 er det en obligatorisk 6 timers hvil pluss tidsutjevning, samt en 4 timers hvil på Tolga. I tillegg tar alle spann ut så mye hvile som kjøreren mener trengs for seg og hundene. Andel hvile på de beste spannene i fjor var på rundt 35 prosent av totaltiden i begge klassene. Enkelte spann i teten trenger mer hvile enn andre, men går til gjengjeld fortere mellom hvert sjekkpunkt, det har å gjøre både med treningsfilosofi og avl.

Det er med hvilen at taktikkeriet begynner, men da først og fremst i F 600 klassen. Tetspannene skuler på hverandre. Ingen vet hvor og hvor mye hvile de andre skal ta ut. Noen velger å ligge i halmen tidlig i løpet, trives best med å angripe bakfra. Mens andre kjørere liker å ta initiativet, ligge først og kontrollere. Enkelte kan kjøre rett igjennom et sjekkpunkt for så å stoppe etter et par mil og hvile på sporet. Da har de full kontroll, samtidig som de i beste fall stresser opp noen av konkurrentene til å gjøre noe uoverveid. Kjørerne tar hensyn til værmeldinger og følger med på når konkurrentene begynner å forberede avreise. Og hvis en hundekjører i teten på F 600 begynner å fortelle om planene sine underveis, så ta det med en klype salt. En kan aldri stole på en hundekjører under løp.

Foto: Stepan Hon

Foring

Noe av det vanskeligste under løp er foringa, det kan til og med de beste spannene få problemer med. Det fores i all hovedsak med en blanding av tørrfor og våtfor av kjøtt. Våtfor og forskjellige typer kjøtt er fint fordi næringa omsettes lett og utnyttes godt i en hundemage. Det er vanlig med hovedforinger på de sjekkpunktene det hviles. Det fores godt når en har kommet inn, og mer forsiktig før en skal ut igjen. I tillegg fores det på sporet med såkalt snacking. Det er små biter av kjøtt, hundepølse, fett eller fisk. En snacking til rett tid kan gi hundene den ekstra piffen som skal til. For mye snacking kan dempe matlysten til hundene kommer inn på sjekkpunkt og bør spise skikkelig. En hund som er kjørt litt hardere eller litt lengre enn den er trent for kan også begynne å pirke i matskåla. Den vil heller legge seg i halmen for å sove. En del strør en håndfull tørt tørrfor foran hundene med en gang de er inne på sjekkpunkt. Lett omsettelige karbohydrater i tørrfor øker blodsukkeret på hundene raskt slik at de senere er klare for en skikkelig foring. Ellers gjelder det å finne det foret som hundene liker best. Mange har måttet ty til fiskeboller, kattemat eller makrell i tomat for å få næring i ei matlei ledertispe.

Foto: Silje Brandsgård

Foto: Silje Brandgård

Detaljene

Det gjelder å være effektiv på sjekkpunktene, og det er ikke alltid så lett når søvnunderskuddet melder seg og kroppen fungerer som i dvalemodus. For hvert minutt en sparer på foring og stell av hundene, så får hundene et minutt lengre å slumre i halmen. Erfarne og dyktige hundekjørere gjør unna sjekkpunktrutinene etter fast mønster, nesten automatisk. Foring, massasje, dekken og halm, skifte glidebelegg og klargjøre slede, smøre poter, kose og sette på sokker. Alt går unna i en feil, men uten mas og stress, slik at hunden får hvilt best mulig på den tida de har.

Utstyret må være i orden. Når marginene er små teller også vekta på sleden og utstyret. Glidebeleggene under sleden utgjør mange minutter på trått føre mot slutten av løpet. De siste årene har gliding og preparering innhentet også hundekjøring.

Mot slutten av løpet sparkes det på alle flater og løpes i alle motbakker. Den som vil hevde seg kan ikke glemme å trene selv.

Viljen til å vinne skal heller ikke undervurderes, særlig fordi hunder leser menneskers kroppsspråk langt bedre enn omvendt. Godt humør og energi hos den som står bak smitter effektivt framover blant hundene. Lysten til å yte må være til stede hos kjøreren hele løpet.

Erfaring hos kjøreren har vist seg å være utslagsgivende i mange løp. Det gjelder spesielt under vanskelige forhold, der vær og temperatur motarbeider hundespannene så godt det lar seg gjøre. Hvis tung nysnø føyer et par timer til etappetida, gjelder det å ha hode for å vurdere om det skal påvirke hviletid på neste sjekkpunkt.

Så gjenstår det bare å se hvem som lykkes best på Femundløpet 2018.