Når Femundløpet, hundene og samspillet endrer livinside 

Når Femundløpet, hundene og samspillet endrer livinside 

Foto: Christine Karijord

Frankmotunet er et behandlingstilbud for mennesker med rusmiddelproblemer.
–Femundløpet har helt klart endret mange liv, sier langdistansekjører Kjell Brennodden (69) fra Folldal.
Hvert eneste år får fem elever tilbudet om å trene opp et eget hundespann, med mål om å delta i det
400 kilometer lange og tøffe Femundløpet. En utholdenhetstest og læring som krever sin mann og
kvinne.
– Vi har vel drevet med dette i 20 år, tatt med oss elever fra Frankmotunet til Femundløpet. I dag er
det andre enn meg som gjør den store jobben i forkant, og vet du – det krever en enorm, enorm
innsats å delta, forteller Brennodden.

En suksesshistorie å dele
Han sitter på sjekkpunkt Tufsingdalen, følger tett med på bevegelser på GPS`n. Han har mange spann
ute i løypa, og det er værhardt i natt. Klokka viser 02.08, men det skjer for mye nå til at den erfarne
hundekjøreren gir seg selv en time på øyet.
– I mange år tok vi bussen hit, eller opp til Finnmarksløpet hvor elevene fulgte meg. Det har betydd
veldig mye. Det handler helt klart om å endre innstillingen til livet, de har ikke mange suksesshistorier
før starten går i Røros. Og har man lyktes med noe, så har man en suksesshistorie å dele, sier
Brennodden.
I forkant er det mye logistikk. Ikke bare ett spann, men gjerne seks, når også sønnen Ola Brennodden
Sunde stiller til start.
– Hehehe, det er ganske kaotisk. Men det er identitetsskapende, og de nye historiene så viktig når
man har levd et liv på gata, sier veteranen.

Bitt av basillen
Brennodden trekker fram Ronny Grønn. En av de som har funnet sin plass i hundesporten. Han som
faktisk kjører fortere i sporet enn sønnen Ola, akkurat nå.
-Han er ett eksempel, men det finnes mange mennesker som har klart å finne mestring i livet etter
opplevelser med denne sporten, sier han.
Pasientene omtales som elever, elever på livets skole mens de har opphold på Frankmotunet.
Tilbudet er tilrettelagt med tanken om at ingen fortid er så håpløs at fremtiden ikke kan bli bedre.
– Det er redning for mennesker å jobbe mot mål. Og de gjør alt selv, trener hundene selv og står på.
Vi fant fort ut at vi ikke kunne henge over dem og passe på. De måtte få finne sin måte å gjøre det på
– og det funker, sier Brennodden.

Hunder er terapi
Brennodden beskriver hvordan hundene fungerer som terapeuter, på sin måte. Hvordan kontakten
med dyr nærmest har en slags helbredene kraft for en skakkjørt sjel. Også for han selv.
– Jeg har opplevd folk som ikke tør å snakke med noen, som bare sitter på hundehustakene i
månedsvis før de plutselig tar kontakt. Dyr er terapi. Mestringen som følger med Femundløpet er
terapi, sier hundekjørerveteranen.

Likevel skal elevene ha lyst til å prøve. Ingen som presser på.
– Det som er dumt nå, er at mange kun får korte opphold hos oss. De får ikke muligheten til å være
med på løp. En stund var vi i tvil om vi fikk fortsette, siden vi lå så langt utenfor en sentrumskjerne,
på tross av lang ventetid på behandlingsplass, sier Brennodden.

Drivkraft til å hjelpe
Hva er det som driver en til å ta med seg seks hundespann til Femundløpet? Det kan være tøft nok
med ett.
– Det er både spenningen og variasjonen i arbeidet vi gjør, men det er også gruppedynamikken. Det
blir et fellesskap, og det er mye lettere å nå rusfrihet når man er flere og ikke én, sier Brennodden.
Og de tåler en vinterdag, elevene på Frankmotunet. Det har de opplevd før, bare under andre og mer
destruktive omstendigheter.
– De imponerer ofte og de tåler mye. Husker stormen i 2015, da en av gutta la seg i vindposen, hvilte i
stormen og kom seg ned til Røros. Dette endrer liv, uten tvil, smiler Brennodden, før han dykker ned i
GPS´n og tar en telefon.
– Vind sier du? Er hundene slitne? Ja du får vurdere hva du gjør, men ta deg tid.