Forkoker - foto Kristian Karset Broen
Hundekjøring har som alle andre idretter sine egne ord og uttrykk. Her er de viktigste – og litt annen informasjon som er kjekt å vite.
Mush – begrep fra Alaska som brukes som kommando for å sette i gang hundespannet. Antakelig med opprinnelse i det franske ordet «Marché». En musher det engelske ordet for hundekjører. Den som fører hundespannet.
Betegnelsen veteran brukes om en deltager som har allerede har fullført den klassen hen deltar i i samme løp. En rookie er en førstegangskjører i den aktuelle klassen i det aktuelle løpet.
Selv om man har lang erfaring innen hundekjøring og er veteran i et løp med bakgrunn i flere deltagelser, så stiller man som førstegangskjører (rookie) i et løp som man ikke har deltatt i før.
En handler er en eller flere personer som bistår og er støtteapparatet til en hundekjører under løp. De kan hjelpe kjøreren før, under (kun når kjøreren har forlatt oppstallingsområdet på sjekkpunktet) og etter løpet. Handler (e) har IKKE lov til å hjelpe til med hundene på sjekkpunktene. Deres oppgaver innebefatter gjerne matlaging til kjøreren, informasjon og strategi for løpet, klestørk og oppdateringer underveis. Det er i tillegg handlerens oppgave å følge opp og ta vare på kjørerens hunder som blir tatt ut av løpet.
I større kenneler er en handler ofte også en kennelhjelper som hjelper til med treningen i forkant av løpssesongen. Hen bor ofte hos hundekjøreren, og får kost og losji. Dette er et «jobb» som gir en mange fine opplevelser - ikke en velfylt bankkonto, og ikke minst muligheter til å lære mye om hundekjøring. Det er flere eksempler på at en kennelhjelper / handler har startet opp med egen kennel etter en eller flere sesonger i «opplæring».
Underveis i løpet skal kjørerne innom ulike sjekkpunkter. Her skal hunder og kjører hvile, få mat og vann, og fylle på med mer mat og utstyr. Det er viktig at hundekjøreren er effektiv på sjekkpunktene, slik at både hunder og kjører får mest mulig hvile og restitusjon. Kjøreren må selv ta vare på hundene på sjekkpunktet, som å smøre poter, massere muskulatur og fôre, mens handleren kan bistå med de øvrige oppgavene utenfor oppstallingsområdet. Uansett hvor sliten man måtte være, er det alltid hundene som kommer i første rekke. Hundene sjekkes også av veterinærer på sjekkpunkt med obligatorisk veterinærkontroll. Dersom noen viser tegn til sykdom, skader eller en allmenntilstand som ikke gjør at hunden kan fortsette løpet, blir de tatt ut og overlatt til handleren. Disse blir ikke erstattet av “nye og friske” hunder.
Frivillige på sjekkpunktene til Femundløpet sørger for aktiviteter, god stemning, kjøp av mat og drikke for publikum mens man venter på at kjørerne skal ankomme.
Alle langdistanseløp har obligatorisk hvile som noen ganger må tas på bestemte sjekkpunkt eller som kjører kan velge å ta ut på noen utvalgte sjekkpunkt. I og med at hvilken kan fordeles på flere sjekkpunkt, kan det være vanskelig å forstå hvem som leder et langdistanseløp.
Et eksempel: En som ligger først i sporet er nødvendigvis ikke den som leder løpet i tidlig stadige. Det er først etter at den obligatoriske langhvilen at man kan se konturene av hvem som leder.
Et tips er å følge med på resultatservice hvor det fremkommer hvem og hvor mye som er tatt ut av den obligatoriske hvilen.
Obligatorisk hvile er viktig for å sikre god hundevelferd. Løpets lengde avgjør hvor mye obligatorisk hvile som er nødvendig.
For at den som kommer først til mål skal kåres som vinner, er det nødvendig å foreta en tidsutjevning underveis på løp som ikke har fellesstart.
Eksempel: NN starter som nr. i et løp kl. 11.15, mens NB starter sist kl. 12.15. Da har NN 60 minutters forsprang ut fra start. NN får derfor 60 min pålagt ventetid på et sjekkpunkt, nr. 2 ut fra start får 59 min pålagt tid, mens NB som startet til slutt ikke får noe pålagt tid.
Dersom det er obligatorisk hvile på sjekkpunktet som tidsutjevningen tas ut, kommer den i tillegg. Ved fellesstart, er det ikke behov for tidsutjevning – her er det først til mål som gjelder!
Egen søvn og hvile er minimal for en hundekjører underveis i et langdistanseløp. Det er i gjennomsnitt et par timer i døgnet, og hundenes velferd skal alltid prioriteres. Det har skjedd at hundekjørere sovner på – og faller av sleden – i fart!
En trekkhund har behov for 10.000 – 12.000 kalorier i løpet av et døgn i en løpssituasjon. Det er derfor viktig at kjører og handlere har laget en god plan for menyen i forkant, da det er helt normalt at hunder også, som oss mennesker, har forskjellige ønsker og preferanser til hva de vil spise under ekstreme forhold. Det er en viktig faktor at de spiser det de får servert og viser god matlyst.
Et hundespann i langdistanse har inntil 14 hunder på løp i Norge. (I Iditarod i Alaska er det 16 hunder) Konkurransene kan være fra 50 km til 1600 km.
Femund FJunior er en 6-spannklasse, og kjøreren må fullføre løpet med minimum 4 hunder.
Femund 450/200 er en 8-spannklasse, og består av ikke mer enn 8 hunder og minst 6 hunder ved start. Ved målpassering må spannet bestå av minst 5 hunder. Hunder i sleden regnes med i spannet.
Femund 650 er en 12-spannklasse, og består av ikke mer enn 12 hunder og minst 9 hunder ved start. Ved målpassering må spannet bestå av minst 6 hunder. Hunder i sleden regnes med i spannet.
Kjøreren står på meiene bak sleden, og sparker eller skyver sleden for å hjelpe hundene. Sleden og pakksekken skal være stor nok til å ha plass til minimum én hund under sledetrekket i tillegg til obligatorisk utstyr. Vekten på en konkurranseslede med alt obligatorisk utstyr er rundt 50 kilo + deltaker.
Et anker brukes nå kjøreren stopper opp og forlater sleden. Det presses ned i snøen for å hindre spannet i å dra av gårde. Ankeret er obligatorisk utstyr på løp, og de fleste kjører har gjerne med et ekstra i reserve som de bruker på sjekkpunkter eller dersom de stopper på sporet mellom to sjekkpunkter for å hvile. Ankeret henger lett tilgjengelig på sleden (på bøylen) og har livsfarlige pigger og må håndteres med vett og forstand.
En bit av belte fra en snøskuter som festes til sleden mellom meiene der kjøreren står. Brukes for å justere fart ved å legge mer eller mindre trykk på med foten.
Et stormkjøkken for å varme vann til å blande ut hundeforet i. Foret blandes med vann for å hundene skal få i seg nok væske. En dobbel aluminiums boks der det fyres med rødsprit i den ytre boksen, og vannet er i den indre. Mange hundekjørere varmer også en Fjordlandmiddag el. lign i vannet mens det koker når de lager hundematen til hundene.
Skal beskytte potene til hundene i mil etter mil i snøføre, skare og is. En hundekjører bruker gjerne 20.000 kroner bare på potesokker hver sesong.
Godbiter i form av frossen hundepølse, fisk, tørrfor og andre fristende godsaker med mye kalorier som hundene får underveis mellom sjekkpunktene. Viktig både for å gi dem nok næring og for motivasjon mens de får «en pust i bakken»
Registered Nordic Breed, eller renrasede trekkhund raser på norsk, er raser som Samojed, Grønlandshund, Siberian husky og Alaskan Malamute.
Hundene som oftest brukes i hundekjøring er Alaskan husky (blandingsrase), Siberian husky, Grønlandshunder og Alaskan Malamute.
Hundene er svært intelligente og deres vilje og glede over å trekke gjør dem perfekt til rollen som trekkhunder i et spann. Alaska husky er ikke en ren rase, men en blanding av raser som har gode utholdenhets- og trekkegenskaper. En alaska husky kan for eksempel være sibirsk husky eller Alaskan Malamute iblandet for eksempel pointer, Border Collie eller elghund – valget gjøres ut fra hvilke egenskaper man ønsker. Hundene skal klare å ta til seg næring raskt og effektivt og kunne nyttiggjøre seg den, og det er en fordel med relativt langbeinte raser.
Balto som ledet hundespannet til Gunnar Kaasen i 1925, og som var med å redde byen Nome i Alaska fra difteri, er en av de mest berømte sledehundene i vår tid.
Et 20 talls spann med hunder og førere hentet en forsyning av livreddende medisiner fra Anchorage og tok seg til Nome på bare fem dager. I dag er den 674 kilometer lange ruten som tok dem gjennom byen Iditarod, kalt The Iditarod Trail.
I 1973 ble den første Iditarod Trail Sled Dog Race kjørt på en 1000 miles lang løype fra byen Knik til Nome og langs Iditarod Trail, til minne for de modige hundene og kjørerne deres som reddet folket i Nome. Iditarod har vokst til å bli en internasjonalt anerkjent sportsbegivenhet, med konkurrenter som hentes fra hele verden. Gunnar Kaasen og Balto ble nasjonalhelter, og en statue av Balto finnes den dag i dag i Central Park i New York.
Alaska husky – har sin opprinnelse fra trekkhund kenneler i Alaska. Der ble hundene avlet på trekkegenskaper og de hadde ingen rasestandard, og var ikke registrert i noen kennelklubb. Opprinnelsen har like lange linjer som de fleste rasehunder og det ligger planlagt seriøs avl bak (selv om tjuvparringer forekommer). Det er derfor feil å hevde at man ikke vet hva man får når man bygger opp et spann av typen alaska husky. Man får en trekkhund!
Da rasestandard ikke er et tema, har det også blitt blandet rasehunder inn i denne avlen. Enhver uregistrert trekkhund kan ikke betegnes som alaska husky. I grenene sprint, nordisk stil og mellomdistanse er blanding av ulike fuglehunder og mynderaser skjedd systematisk. Dette er ikke alaska huskyer, men trekkhunder som oftest går under kategorien Scandinavian Hound, med raske og eksplosive egenskaper som egner seg for kortere distanser.
Alle hunder som deltar i et løp, skal være chipmerket. Liste med chipnummer leveres inn når en kjører registrerer seg hos løpsarrangøren før start. Korrekt identifikasjon (pass / veterinærkort, og chipnummer) av den enkelte hund er nødvendig.
Lederhundene er ikke nødvendigvis de raskeste hundene, men de er oftest de mest intuitive når det gjelder å få subtile signaler fra føreren, og lede laget bak seg. En god lederhund fungerer godt sammen med kjøreren og de hundene i spannet. De holder et jevnt tempo og er teamleder for resten av flokken. Rett bak lederhunden(e) er to “point dogs” som bidrar til å navigere svinger, spesielt nyttig i dyp snø eller på bratte stier. Midthundene er “team dogs”, som høres gjennomsnittlig ut, men de er ofte den avgjørende trekkraften for hele laget. Til slutt er de sterkeste hundene plassert helt bak, nærmest føreren, og kalles “wheel dogs”. Hundene er koblet sammen med et linesett som er festet til sleden, og alle hundene skal ha nakkeline, seler, og selen er festet i en bukline eller trekkline. Denne er festet i midtlinen. Midtlinen er satt sammen av ulike seksjoner.
Alle langdistanseløp skal i hovedsak ha veterinærer på plass som sjekker alle hundene, gir råd og tips til deltakerne for å fremme hundevelferden. De gjør vurderinger underveis i løpet og gir innspill dersom de mener at en hund bør følges opp ekstra eller settes ut på sjekkpunkt.
