Foto Dace Znotina
Johanne Sundby er en erfaren hundekjører og skal være mentor under Femundløpet 2022. Hun blir mentoren som er å finne både på sporet og på sjekkpunkt, da hun selv skal kjøre F200.
I denne saken kommer hun med noen tips om pakking av sleden og om passeringer på sporet.
Det er sikkert mange måter å gjøre det på. Et dilemma er forholdet mellom sikkerhet, obligatorisk- og frivillig utstyr, og vekt.
En god del utstyr er obligatorisk. Derfor må du først ta for deg- skrive ut - listen over obligatorisk utstyr, og finne fram alle de tingene som SKAL være i sleden: f eks spade, kniv, sovepose, jervenduk, ekstrafor, mat til kjører, forkoker med brennstoff, kart og kompass/gps, snacking, hodelykt, ekstra klær og fottøy, signalutstyr, liggeunderlag, potesokker, evt mer. Kryss av på listen din. Lag to kryss, et for «jeg vet jeg har dette « og et for «jeg har pakket dette». Det ER mye, og du må passe på at du har alt dette. Vanligvis har en også med ekstra nakkeliner, oppstallingsvaiere, og en ekstra sele, og refleks til sleden. I tillegg er det lurt med gode og vanntette pakkposer som er godt merket , evt fargekodet.
Når det obligatoriske utstyret som skal være med, så må du finne fram de tingene som du KAN ha i sleden, eller i depotbag. PÅ noen løp kan det være dekken, forskåler, ekstra brennstoff, ekstra for, ekstra klær, tepper, ekstra batterier, ekstra potesokker. Vurder hva du må ha i sleden og hva du kan ha i depotbaggen. Husk at brennstoff kan lekke, så pakk det i lukket pose og for seg. Ikke lag alt for tunge depotbagger. Det er bedre med to depotbager som veier litt mindre. Merk dem godt, med navn og sjekkpunkt.
Når du prøvepakker sleden, bør du tenke på at noe av det som er der, er mest for bruk når du er på sjekkpunkt eller tar en hvil på sporet, mens andre ting må være lett tilgjengelig for bruk på sporet. På sporet får du ofte bruk for: Snacking. Kart/GPS, tørre votter. Noe småmat til deg selv. Ting som er lette, men har stort volum, men som du ikke bruker mens du kjører, kan du stue sammen foran i sleden. Fordel tyngden litt jevnt, med de tyngste tingene i bunnen. VIT at du får plass til alt. Vit hvor du har ting, så sledesjekk går fort.
Mange nye og ferske kjørere er litt redd for at ting skal bli kluss ved passeringer. Det er lurt å øve på det. Forholder man seg rolig og stoler på bikkjene, går det veldig ofte svært bra. Skal du passere noen som kjører saktere enn deg, er det lurt å gjøre kjøreren foran oppmerksom på at du tenker gjøre det, slik at hun kan sette ned farten og forsøke få bikkjene over på den ene siden.
På langdistanse løp sparer en ofte mer tid på å gjøre passeringene der det er oversiktlig og bredt nok, fordi det da er mindre risiko for at det blir kluss. Hvis hun stopper opp, eller du vil at hun skal det, er det ofte lurt å be kjører løpe fram og holde lederne, for de kan enten base i snøen eller snu seg og kikke, og da kan det hende at dine hunder går inn i spannet istedenfor å gå forbi.
Hvis begge spannene jobber for å få gode passeringer, og forholder seg rolige, så går det nesten alltid bra. Mange liker å lære hundene en passeringskommando. Det er lurt å ha i bakhånd. Noen hunder bjeffer litt når de passerer. De fleste gode leder hunder bryr seg ikke så mye om det.
Passering i motsatt fartsretning er det mange som frykter, men det går også oftest bra, fordi hundene da ser hva som skjer. Har du gode «venstre» og «høyre» signaler er det lett å få bikkjene forbi. Hvis dere av en eller annen grunn må stoppe opp, fordi det er floke eller plassmangel, så takler ofte hundene det bra om begge kjørerne forholder seg rolig, løser floken og kjører videre uten å lage noe styr rundt det.
Hvis man ser en stor floke foran seg, med mange spann viklet inn i hverandre, og med dårlig ankerfeste, kan man som fersking vurdere å vente litt for å se om det løser seg. Har man hunder man VET kan gå forbi, så be hundene om å holde litt avstand. Store floker med mange spann KAN bli skummelt og hundespann kan komme seg løs uten føreren.
Aller viktigst er det å holde humøret oppe og ikke kjefte på den andre kjøreren eller hundene hans. Selv klønete forbikjøringer løser seg relativt greit, og det hender ALLE av og til.
