Foto Dace Znotina
Røros ble som et av landets aller første reisemål tildelt Merket for bærekraftig reisemål allerede i 2013. Merket for bærekraftig reisemål betyr at destinasjonen over tid prioriterer målet om økt bærekraft, ikke at stedet er bærekraftig. For reiselivsnæringen innebærer dette blant annet å finne løsninger på hvordan vi kan skape verdier og trygge arbeidsplasser basert på de besøkende til kommunen vår, og samtidig ta hensyn til naturen, verdensarven og lokalbefolkningen. Gjennom dette arbeidet skal Destinasjon Røros sammen med reiselivet sikre at behovene til dagens innbyggere og besøkende imøtekommes, uten at mulighetene ødelegges for kommende generasjoner.
Røros bergstad kom på UNESCOs verdensarvliste i 1980 og er en av Europas eldste trehusbyer, og en av de få gruvebyene i verden som er oppført på UNESCOs liste over verdens natur- og kulturarv. På Røros er det først og fremst Rørosmuseet, som også er et verdensarvsenter, som formidler historien om stedets opprinnelse.
I 2010 ble også Cirkumferensen oppført på UNESCOs verdensarvliste. Å være en del av verdensarven har bidratt til ressurser som gjør det mulig å ta vare på verdiene, både kulturlandskapet og trehusbebyggelsen. Da verdensarvstatusen ble utvidet til å gjelde hele Cirkumferensen, en radius på 4 gamle mil, med gruva Gamle Storwartz i sentrum, så ble også naturen og den immaterielle kulturarven satt på kartet.
Røros bergstad og Cirkumferensens verdensarvstatus og kunnskapen om kultur- og naturarven er destinasjonens viktigste ressurs for produksjon og salg av varer, tjenester, kunnskap og opplevelser.
Femundløpets løypetrasé går gjennom sju fjellkommuner og inviterer publikum til fine naturopplevelser på hvert sjekkpunkt. Aktiviteten til Femundløpet ligger innenfor kjerneområdet for bærekraftarbeidet til Destinasjon Røros, og bidrar til å sette Røros og Cirkumferensen på kartet.
